Utdrag

Innhold

Når barnet ditt

Jeg vil ikke legge meg!

Samme kveld, langt, langt unna Andreas og foreldrene hans, skulle Jon Blund begi seg ut på reise ned til jorden. Som du sikkert vet, kommer Jon Blund hver kveld og strør sand i øynene på barna, slik at de skal sovne, selv om de kanskje ikke alltid vil.

Det du muligens ikke vet, er at Jon Blund har mange små hjelpere, og de eldste av dem får lov til å være med Jon Blund ned til jorden. Den yngste av hjelperne var en veldig nysgjerrig liten kar som fryktelig gjerne ville være med de andre. Men nei, han var ennå ikke stor nok. Men en kveld bestemte han seg likevel for å bli med. Du vet vel at Jon Blund har med seg en stor sekk med sand? Den lille hjelperen tømte ut litt sand fra sekken og hoppet oppi selv. Og så begynte ferden.

Huiii! Det gikk jammen fort unna! Den lille hjelperen ble nesten flysyk, så fort gikk det. Endelig kom de ned til jorden, og hjelperen hoppet ut av sekken uten at noen la merke til ham. Han var helt svimmel, og måtte lukke øynene og lene seg mot en vegg. Da han åpnet øynene igjen, såå, hjelp!var Jon Blund borte! Men hjelperen var ikke redd særlig lenge. «Først skal jeg se meg litt om på jorden, jeg har sikkert ennå masse tid til å finne Jon Blund etterpå,» tenkte han fornøyd. «Jeg tror jeg kikker inn her med det samme.» Tilfeldigvis kikket den lille hjelperen inn i rommet til Andreas.

Andreas ropte forskrekket: «Hva er du for en? Deg har jeg aldri sett før. Så rar du ser ut! Hvem er du da, lille raring?» Heldigvis satt foreldrene foran fjernsynet, så de hørte ikke hva Andreas sa. «Det er klart du ikke kjenner meg. Det er første gang jeg er her på jorden. Jeg er hjelperen til Jon Blund.» «Til Jon Blund?» spurte Andreas overrasket. «Ja, jeg hjelper ham,» sa hjelperen stolt og følte seg plutselig viktig. «Da har jeg en idé!» ropte Andreas. «Du kan gjøre meg en kjempetjeneste. Jeg syns det er så kjedelig her i senga. Jeg har aldri lyst til å sove. Hadde det ikke vært for den dumme søvnen, kunne jeg ha lekt mye mer eller gjort noe annet gøy. Du kan sikkert hjelpe meg, slik at Jon Blund ikke kommer inn på rommet mitt!»[...]

Hva foreldrene bør vite

Det naturlige behovet for søvn er for barn fullstendig uten betydning når deslik det gjerne skjer hos stressede foreldreblir «dyttet» i seng. Barn oppfatter denne framgangsmåten som at foreldrene ikke bryr seg om dem, og får behov for å tiltvinge seg oppmerksomhet. Men barnet tenker ikke målbevisst: «Hvis jeg står opp mange ganger, får jeg den oppmerksomheten av mor og far som jeg vil ha.» Atferden «læres» som en følge av foreldrenes reaksjoner og kommer senere automatisk. Ved ikke å ville sove oppnår barnet mer oppmerksomhet enn hvis det går rett til sengs uten motstand. I tillegg kan muligheten for å få med seg litt mer av tv-programmet eller få leke litt lenger, virke forsterkende.

Hvordan skal du forholde deg? Barnet må først motiveres til virkelig å ville endre atferden sin. Hvis du vil forklare barnet grunnen til at det er nødvendig å endre atferd, skal du aldri gjøre det mens barnet viser den uønskede atferden. Forklaringer skal bare gis før eller etter en slik situasjon, siden også slike alvorlige samtaler virker forsterkende på uønsket atferd!

Utdrag fra: Når barnet ditt ikke vil gå til sengs