Utdrag

Det er egentlig kun fantasien som setter grenser for hvordan en historie kan brukes. Men det er slett ikke meningen at enhver historie skal brukes til noe eller tolkes. Hvis det er motivet for å fortelle, er det viktig å tolke eller bruke historien sammen med publikum og ikke for publikum. De aller fleste historier klarer dessuten fint å stå på egne ben uten kommentarer.

Epletreet

Det var en gang et epletre som vokste ved siden av en høy gran. Epletreet pleide å se opp mot granen og tenke:
«Hadde jeg bare vært så høy som granen, så skulle jeg vært lykkelig.»
Jo mer epletreet tenkte slik, jo slappere ble grenene. Da kom gartneren forbi. Han så at epletreet sto og så lei seg ut, så han spurte hva som var i veien. Epletreet pekte mot granen og sa:
«Se på granen – så heldig han er som er så høy at han når helt opp til stjernene.»
Da tok gartneren et eple fra en av grenene, og skar eplet i to. Så sa han til epletreet:
«Du behøver vel ikke være lei deg! Du bærer jo en stjerne inni deg!»

Utdrag fra kapitlet: Fortellinger til hverdag og fest

Ikke noe hokuspokus

Det finnes like mange måter å fortelle en historie på som det finnes fortellere. Det sier seg selv at det kreves forskjellige egenskaper og talenter hos en profesjonell forteller som tar seg betalt for å fortelle, og en som skal fortelle for hyggens skyld for egne barn eller i en klasse. I mange tilfeller er bare det å fortelle nok til å fenge et ungt publikum, men selv et slikt publikum krever en ærlig forteller som har lyst til å fortelle, og som kan historien.

I det følgende skal vi ta for oss enkle metoder for å lære å huske en historie og gjøre den til vår egen. Det er mulig at ingen av disse metodene føles riktige for deg, men prøv dem ut. Først etterpå kan du med sikkerhet vite hva som fungerer. Hvis du har mulighet til å prøve noen av metodene sammen med andre, kan du få verdifulle tilbakemeldinger og idéer, men det er også mulig å gjøre alt sammen på egen hånd.

I alle metodene går vi ut fra at du har en historie du enten har hørt eller lest, og at du kan gangen i historien; først skjedde det, så skjedde det og så skjedde det. Hvis ikke, er det lurt å ha historien foran deg som referanse. Men husk at jo mer du bruker det skrevne ord, jo lettere er det å bli bundet av det.

Fortell alltid historien høyt for deg selv. Det er først når du sier ordene høyt at du kjenner om det er de riktige ordene du bruker. Dessuten blir du vant til å høre din egen stemme.

Utdrag fra kapitlet: Om å fortelle