Utdrag

Det skulle bare ha vært et kort avbrekk i arbeidet med romanen, noen dager eller høyst en uke, men det endte nesten med at det hele stanset opp for godt. Om man skal klassifisere den begivenhet det her dreier seg om som noe graverende eller om man vil se det på en annen måte, beror på den enkeltes moralforestillinger. I et århundre med millioner av teknokratisk planlagte mord, et århundre som har oppfunnet, produsert og anvendt atombomben, er også synet på mord blitt noe relativt. Alt ser ut til å være mulig og akseptabelt som verdisyn. Og kanskje vil kunsten å myrde, når man siden ser tilbake på vårt århundre, sågar bli betraktet som den kunst som kjennetegner vår tid, slik bønnen eller tiggervesenet har kjennetegnet andre århundrer. Ondskapen som finnes i verden begynner ofte forbausende banalt – før den plutselig utfolder seg med voldsomme virkninger. Denne begivenheten, som jeg siden stadig har måttet tenke tilbake på, fant sted den gang min kone lagde kostymene til en oppsetning av Niccolò Machiavellis Mandragola i Théâtre de l’Est Parisien (idag heter det Théâtre National de la Colline), og den italienskfødte regissøren hadde fått det innfall å reise til Venezia sammen med noen venner dagen etter premieren, for å fortsette feiringen av det overståtte arbeidet, denne gang i den berømte Harry’s Bar.

Utdrag fra begynnelsen av langnovellen
Oversatt fra tysk av Per Qvale